Yahoo Search Búsqueda en la Web

Resultado de búsqueda

  1. Benvenuto Cellini (Firenca, 3. studenog 1500. – Firenca, 13. veljače 1571.) bio je talijanski zlatar, kipar, vojnik, glazbenik i pisac; jedan od najslavnijih umjetnika manirizma. Životopis. Cellini je bio prava osobnost manirizma, tog nemirnog umjetničkog stila.

  2. Benvenuto Cellini. Benvenuto Cellini (født 3. november 1500 i Firenze i Toscana, død 13. februar 1571 i samme by) var en italiensk renessansekunstner, gullsmed og billedhugger. Han utførte store gullsmedarbeider for hertuger, konger og paver. Cellini levde et eventyrlig liv i en urolig tid mellom Firenze, Roma og Paris og skrev boken om sitt ...

  3. Condenado por. sodomía (1557) Perseo coa cabeza de Medusa, en Florencia. Benvenuto Cellini, nado en Florencia o 3 de novembro de 1500 e finado na mesma cidade o 13 de febreiro de 1571, foi un artista do Renacemento, escultor, ourive e escritor italiano .

  4. Benvenuto Cellini ist eine Opéra-comique in zwei bzw. drei Akten von Hector Berlioz. Das Libretto stammt von Léon de Wailly sowie Auguste Barbier . Es ist das erste Opernwerk von Berlioz, trägt die Werknummer Opus 23, entstand in den Jahren 1834–1837 und wurde am 10.

  5. 48°12′13″N 16°21′43″E. /  48.203611111111, 16.361938888889. [ editar datos en Wikidata] El Salero de Francisco I de Francia (en Viena se le llama por su nombre italiano, Saliera) es una obra del escultor, orfebre y escritor italiano Benvenuto Cellini, que forma parte de la colección de artes decorativas del Kunsthistorisches en Viena.

  6. Sculptures by the Italian 16-century sculptor Benvenuto Cellini. Pages in category "Sculptures by Benvenuto Cellini" The following 3 pages are in this category, out of 3 total.

  7. Benvenuto Cellini (ejtsd: csellini) (Firenze, 1500. november 3. – Firenze, 1571. február 13.), olasz szobrász, ötvös, éremművész. A késő reneszánsz jelentős mestere volt. Óriási hírnevéről saját maga gondoskodott egy könyvvel (Benvenuto Cellini mester élete, amiképpen ő maga megírta Firenzében), amelyet később Goethe tett át német nyelvre.